Permittering: reglene fra A til Å

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Permittering betyr at du midlertidig slipper å jobbe – helt eller delvis – fordi arbeidsgiveren har for lite arbeid, mens du fortsatt er ansatt. Reglene for permittering sier at grunnen må være saklig, at behovet må være midlertidig, at du skal varsles, og at arbeidsgiveren betaler lønn de første 15 dagene.

Mange blander permittering og oppsigelse, men de er to helt forskjellige ting. Blir du sagt opp, avsluttes arbeidsforholdet. Blir du permittert, består arbeidsforholdet: du har fortsatt jobben, men arbeidsplikten og lønnsplikten er satt på pause så lenge permitteringen varer. Når det blir arbeid igjen, kommer du tilbake.

Permittering kan være hel, der du ikke jobber i det hele tatt, eller delvis, der arbeidstiden din blir redusert, for eksempel fra fem til to dager i uken. Ordet er nærmere forklart i ordlisten om permittering.

For deg som arbeidstaker handler det i praksis om tre ting: Er permitteringen lovlig, hvor lenge får du lønn, og hva lever du av etterpå? Det siste svaret er som regel dagpenger fra NAV, som vi kommer tilbake til nederst.

Hvor står reglene for permittering?

Det overrasker mange at reglene for permittering i hovedsak er ulovfestede. De bygger på rettspraksis og tariffavtaler, særlig Hovedavtalen mellom LO og NHO. Den eneste loven som gjelder permittering direkte, er permitteringslønnsloven, sammen med forskriften om lønnsplikt under permittering.

Permitteringslønnsloven definerer permittering som at arbeidstakeren midlertidig fritas for arbeidsplikt ved driftsinnskrenkning eller driftsstans, og regulerer først og fremst hvem som skal betale lønn og hvor lenge. Lovens lønnspliktregler gjelder ikke for ansatte i fiskeforedlingsbedrifter, som har egne ordninger.

Er arbeidsplassen din ikke bundet av tariffavtale, gjelder likevel de alminnelige kravene om saklighet. Arbeidsgiveren kan altså ikke permittere fritt bare fordi det ikke finnes en tariffavtale.

Når kan arbeidsgiveren permittere?

Arbeidsgiveren må ha saklig grunn, og grunnen må ligge hos virksomheten, ikke hos deg. Typiske eksempler er:

• ordremangel eller sviktende etterspørsel
• fulle lagre som gjør at produksjonen må stanses en periode
• praktiske hindringer, for eksempel at råvarer eller utstyr mangler
• ulykker, brann eller lignende som stopper driften

Like viktig er at behovet må være midlertidig. Permittering er et verktøy for å komme seg gjennom en periode med lite arbeid, ikke en måte å skyve ut en nedbemanning på. Ser arbeidsgiveren at arbeidsmangelen blir varig, er oppsigelse den riktige veien – med de rettighetene du da har i oppsigelsestiden.

Det er ingen lovpålagt plikt til å drøfte permitteringen med tillitsvalgte, men en slik plikt kan følge av tariffavtalen på arbeidsplassen din.

Hvordan skal du varsles?

Permitteringen skal varsles skriftlig 14 dager før den iverksettes. Ved uforutsette hendelser, som naturkatastrofer, er fristen 2 dager. Ved arbeidskamp gjelder ingen varselfrist. Arbeidsgiveren skal i tillegg melde fra til NAV før permitteringen starter.

Det er vanlig praksis at varselet opplyser om grunnen, om permitteringen er hel eller delvis, forventet varighet og fra hvilken dato den gjelder. Les mer om frister og innhold i artikkelen om permitteringsvarsel.

Hvem blir permittert først?

Må bare noen av de ansatte permitteres, er ansiennitet utgangspunktet etter Hovedavtalen: den som har kortest ansettelsestid, permitteres normalt først. Det kan gjøres avvik når det er saklig grunn til det, for eksempel at bedriften trenger bestemt kompetanse for å holde driften i gang. Uten tariffavtale må utvelgelsen fortsatt være saklig – arbeidsgiveren kan ikke velge ut fra personlige forhold.

Får du lønn når du er permittert?

Ja, i starten. Arbeidsgiveren har lønnsplikt i 15 arbeidsdager fra og med første arbeidsdag permitteringen omfatter. Dette kalles arbeidsgiverperiode I. Ved delvis permittering betaler arbeidsgiveren en andel som tilsvarer reduksjonen i arbeidstiden. Dager du uansett ville hatt fri, regnes ikke med.

Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, er det ingen arbeidsgiverperiode. Hvordan permitteringslønnen beregnes, finner du i artikkelen om lønn under permittering.

Hvor lenge kan du være permittert?

Etter de 15 dagene med lønn er arbeidsgiveren fritatt fra lønnsplikt i inntil 26 uker innenfor 18 måneder. Perioden regnes løpende 18 måneder bakover, slik at tidligere permitteringer hos samme arbeidsgiver telles med.

Når de 26 ukene er brukt opp, gjeninntrer lønnsplikten. Arbeidsgiveren må da enten ta deg tilbake i arbeid, betale lønn, eller si deg opp. Et unntak gjelder mens du deltar i et tiltak gjennom NAV. De utvidede periodene fra koronaårene er opphevet – det er hovedregelen på 26 uker som gjelder.

Vil du se hvordan datoene faller i din sak, kan du bruke permitteringskalkulatoren.

Hva teller med i de 26 ukene?

Alle dager og uker med permittering teller, også ved delvis permittering. Dager du uansett ville hatt fri eller fravær, teller ikke. Har du arbeid hos en annen arbeidsgiver mens du er permittert, påvirker ikke det beregningen.

Kan du ta ferie under permittering?

Ja. Ferie avvikles som vanlig, og ferietiden teller ikke som permitteringstid. Feriepengene du har opptjent, beholder du. Det betyr at en planlagt sommerferie ikke «spiser» av de 26 ukene arbeidsgiveren kan være fritatt fra lønnsplikt.

Kan du si opp selv mens du er permittert?

Ja. Etter at arbeidsgiverens lønnsplikt er slutt, kan du si opp med 14 dagers frist. Regelen gjør det enklere å takke ja til en ny jobb. Vær oppmerksom på at egen oppsigelse kan få betydning for dagpengene; les mer om dagpenger når du sier opp selv før du bestemmer deg.

Hva skjer hvis arbeidsgiveren sier deg opp under permitteringen?

Arbeidsgiveren kan si deg opp mens du er permittert, for eksempel hvis det viser seg at arbeidsmangelen er varig. Fra du mottar oppsigelsen, har arbeidsgiveren lønnsplikt i oppsigelsestiden. Du går altså tilbake til å få lønn, selv om du ikke har noe å gjøre. Oppsigelsen må oppfylle de vanlige kravene til saklig grunn.

Permittering ved streik – hva gjelder?

Blir driften stanset av en streik eller annen arbeidskamp, kan også ansatte som ikke selv streiker, bli permittert. Ved arbeidskamp er det ingen varselfrist, og arbeidsgiveren har ingen plikt til å betale permitteringslønn.

Også dagpengene har egne regler her: Deltar du i streiken, eller kan dine lønns- og arbeidsvilkår bli påvirket av utfallet, får du ikke dagpenger. Blir du ledig av grunner som er uavhengige av konflikten, gjelder de vanlige reglene. Se dagpenger ved streik for detaljene.

Hvem avgjør hvis du er uenig?

Mener du at permitteringen mangler saklig grunn, at varselet var for kort eller at utvelgelsen var feil, ta det først opp med arbeidsgiveren og eventuelt tillitsvalgt eller fagforening. Fører ikke det fram, er det domstolene som avgjør tvister om permittering – ikke Arbeidstilsynet og ikke NAV.

• Har du fått skriftlig permitteringsvarsel, og ble fristen overholdt?
• Er grunnen knyttet til virksomheten og midlertidig?
• Er utvelgelsen saklig (ansiennitet som utgangspunkt der Hovedavtalen gjelder)?
• Får du lønn de første 15 arbeidsdagene?
• Holder du oversikt over hvor mange uker du har vært permittert de siste 18 månedene?
• Har du registrert deg hos NAV og søkt dagpenger?

Dagpenger når du er permittert

Når lønnsplikten opphører, kan du få dagpenger hvis du fyller de vanlige vilkårene. For permitterte må arbeidstiden være redusert med minst 50 prosent – bare i fiskeindustrien er grensen 40 prosent. Dagpenger kan gis i inntil 26 uker i løpet av 18 måneder hos samme arbeidsgiver, og det trekkes en egenandel på tre dagsatser fra de første utbetalingene.

Alt om vilkår, beregning og meldekort finner du i hovedartikkelen om dagpenger ved permittering. Søknaden sender du til NAV – se hvordan du søker dagpenger steg for steg.

Ofte stilte spørsmål

Hva er permittering?

Permittering er et midlertidig fritak fra arbeidsplikten når arbeidsgiveren har driftsinnskrenkning eller driftsstans. Du er fortsatt ansatt, men jobber mindre eller ikke i det hele tatt. Permitteringen kan være hel eller delvis.

Kan arbeidsgiveren permittere uten varsel?

Nei, som hovedregel skal du varsles skriftlig 14 dager før. Ved uforutsette hendelser er fristen 2 dager, og ved arbeidskamp gjelder ingen varselfrist.

Hvor lenge kan man være permittert uten lønn?

Etter 15 arbeidsdager med lønn kan arbeidsgiveren være fritatt fra lønnsplikt i inntil 26 uker innenfor 18 måneder. Deretter må arbeidsgiveren betale lønn igjen, ta deg tilbake eller si deg opp.

Får jeg permitteringslønn ved streik?

Nei. Blir du permittert på grunn av arbeidskamp, har arbeidsgiveren ingen plikt til å betale permitteringslønn. Om du kan få dagpenger, avhenger av om du deltar i eller kan bli berørt av utfallet av konflikten.

Kan jeg begynne i en ny jobb mens jeg er permittert?

Ja. Du kan si opp med 14 dagers frist etter at arbeidsgiverens lønnsplikt er slutt. Du kan også ta arbeid hos en annen arbeidsgiver mens du er permittert, uten at det påvirker beregningen av de 26 ukene – men timene må føres på meldekortet hvis du får dagpenger.