Hva er dagpenger?

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Dagpenger er folketrygdens inntektssikring når du mister jobben: en pengestøtte fra NAV som delvis erstatter lønnen mens du søker nytt arbeid.

Mister du jobben, blir permittert eller mister store deler av stillingen din, faller inntekten – men regningene fortsetter å komme. Dagpengene er sikkerhetsnettet som skal fange deg opp i akkurat denne situasjonen. De utgjør normalt 62,4 prosent av inntekten du hadde, og utbetales annenhver uke så lenge du oppfyller vilkårene.

Dagpenger er likevel ingen automatisk utbetaling. Ordningen bygger på en tydelig byttehandel: samfunnet sikrer deg inntekt i en overgangsperiode, og du forplikter deg til å gjøre det du kan for å komme raskt tilbake i arbeid. Derfor følger det både plikter og frister med pengene – og derfor lønner det seg å kjenne reglene før du søker.

I denne artikkelen får du hele oversikten: hva dagpenger er, hvem som kan få dem, hvor mye du får, hvor lenge de varer, og hvordan du unngår de vanligste fellene.

Hva er dagpenger – og hvorfor finnes de?

Dagpenger under arbeidsløshet er en av folketrygdens eldste ytelser, regulert i folketrygdloven kapittel 4. Formålet står rett i loven: å gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. To ord er verdt å merke seg.

«Delvis» betyr at dagpengene aldri skal erstatte hele lønnen. Med 62,4 prosent av tidligere inntekt skal det alltid lønne seg å jobbe fremfor å motta dagpenger. Hvor stort inntektstapet blir for deg, kan du regne ut med lønn vs. dagpenger-kalkulatoren.

«Arbeidsinntekt» betyr at ordningen er knyttet til lønnsarbeid. Du tjener opp retten til dagpenger gjennom lønn – og det er bare tapt lønnsinntekt som utløser rett. Derfor står selvstendig næringsdrivende som hovedregel utenfor ordningen, og derfor får nyutdannede uten arbeidshistorikk ofte avslag.

Hvem kan få dagpenger?

For å ha rett til dagpenger må du oppfylle flere vilkår samtidig. De tre viktigste er:

• Du har tjent nok: arbeidsinntekt på minst 1,5 G (204 824 kr i 2026) de siste 12 månedene, eller minst 3 G (409 647 kr) samlet de siste 36 månedene. Les mer om minsteinntektskravet.
• Du har mistet nok arbeidstid: arbeidstiden din må være redusert med minst 50 prosent – 40 prosent hvis du er permittert. Les mer om kravet om tapt arbeidstid.
• Du er reell arbeidssøker: registrert hos NAV, søker aktivt jobb og er villig til å ta arbeid. Les mer om hva det vil si å være reell arbeidssøker.

I tillegg må du være medlem i folketrygden, oppholde deg i Norge (med viktige EØS-unntak) og være under 67 år. Hele listen finner du i artikkelen om hvem som har rett til dagpenger – eller du kan ta en rask rettighetssjekk.

Hvor mye får du i dagpenger?

Dagpengene beregnes av dagpengegrunnlaget ditt: arbeidsinntekten de siste 12 avsluttede kalendermånedene, eller gjennomsnittet av de siste 36 månedene hvis det gir et høyere tall. Av dette grunnlaget får du 62,4 prosent per år – teknisk sett en dagsats på 2,4 promille av grunnlaget, utbetalt for fem dager i uken.

Et raskt eksempel med 2026-tall: Hadde du 480 000 kroner i årsinntekt, blir dagpengene omtrent 299 500 kroner i året før skatt – snaut 25 000 kroner i måneden. Tjente du over 6 G (819 294 kr), regnes bare inntekt opp til taket med.

Forsørger du barn under 18 år, får du i tillegg barnetillegg på 38 kroner per barn per dag (2026), fem dager i uken. Og fikk du dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av kalenderåret, får du ferietillegg på 9,5 prosent utbetalt året etter.

Husk at dagpenger er skattepliktige og skattlegges som lønn. Vil du ha et konkret anslag for din inntekt, bruker du dagpengekalkulatoren.

Hvor lenge kan du få dagpenger?

Stønadsperioden avhenger av hvor mye du tjente før du ble ledig:

De tre første dagene av perioden er ventedager uten utbetaling – en egenandel alle må gjennom. Les mer om periodene i artikkelen om hvor lenge du kan få dagpenger, og om hva som skjer når perioden tar slutt.

Slik fungerer ordningen i praksis

1. Registrer deg og søk

Første steg er å registrere deg som arbeidssøker hos NAV og sende dagpengesøknaden. Timing er viktig: dagpenger gis tidligst fra dagen du både er registrert og har søkt – aldri med tilbakevirkende kraft. Søk derfor senest første dag du er helt eller delvis ledig. Les mer om når du bør søke.

2. Send meldekort hver 14. dag

Når søknaden er innvilget, styres alt av meldekortet. Hver fjortende dag melder du fra om du har jobbet, vært syk, hatt ferie – og om du fortsatt ønsker å stå som arbeidssøker. Utbetalingen beregnes direkte av meldekortet, så feil på meldekortet er den vanligste årsaken til trekk og tilbakebetalingskrav.

3. Vær aktiv arbeidssøker

Gjennom hele perioden gjelder aktivitetsplikten: du søker jobber, møter til avtaler med NAV og deltar på tiltak hvis NAV ber om det. Du kan jobbe ved siden av – da reduseres dagpengene time for time som graderte dagpenger – og på visse vilkår kan du til og med ta utdanning eller starte egen bedrift med dagpengene i behold.

Nettopp mistet jobben? Gjør dette først

De første dagene etter en oppsigelse eller et permitteringsvarsel er avgjørende for økonomien din de neste månedene. Rekkefølgen under sparer deg for både penger og frustrasjon:

1. Registrer deg som arbeidssøker hos NAV med en gang du vet at du blir ledig – gjerne før siste arbeidsdag. Registreringen er et vilkår for dagpenger, og den koster ingenting å ha klar.
2. Send dagpengesøknaden senest første dag du er helt eller delvis ledig. Venter du en uke, taper du en ukes dagpenger – de kommer aldri tilbake.
3. Skaff dokumentasjonen: arbeidsavtale, oppsigelse eller permitteringsvarsel og eventuelle timelister. Det meste av inntekten henter NAV selv fra a-ordningen, men sluttårsaken må ofte dokumenteres.
4. Send meldekort fra første stund – også mens søknaden er til behandling. Uten meldekort, ingen utbetaling, selv med innvilget søknad.
5. Juster skattekortet så trekket passer den nye, lavere inntekten – og sett opp et nytt budsjett samme uke.

Trenger du penger før vedtaket er klart, kan du søke om forskudd på dagpenger.

Vanlige feller – og hvordan du unngår dem

Dagpengeregelverket har noen skarpe kanter som koster uforberedte søkere dyrt. De fire vanligste:

Å søke for sent. Dagpenger innvilges tidligst fra dagen du er registrert og har søkt. Hver dag du utsetter søknaden, er en dag tapt – det gis ikke etterbetaling for tiden før søknaden.

Å si opp selv uten plan. Egen oppsigelse uten rimelig grunn gir 18 ukers forlenget ventetid – i praksis over fire måneder uten inntekt. Har du helsegrunner eller andre tungtveiende årsaker, må de dokumenteres. Les reglene i artikkelen om å si opp selv først.

Slurv med meldekortet. Timer som ikke føres, oppdages i NAVs kontroll mot a-ordningen – og da kommer kravet om tilbakebetaling, i verste fall med utestenging. Før alle timer, alltid.

Utenlandsreiser uten avtale. Dagpenger krever at du er i Norge og tilgjengelig for arbeid. En ukes ferie i Syden som ikke føres på meldekortet, kan bli en dyr affære. Sjekk reglene for ferie i utlandet – og de lovlige alternativene, som jobbsøking i EØS med PD U2.

Dagpenger er ikke det samme som …

Dagpenger blandes ofte sammen med andre ytelser, men forskjellene er store:

• AAP (arbeidsavklaringspenger) er for deg som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade – ikke fordi jobben forsvant. Les dagpenger eller AAP.
• Sykepenger gjelder når du er for syk til å jobbe. Blir du syk mens du går på dagpenger, gjelder egne regler – se syk med dagpenger.
• Sosialhjelp er det behovsprøvde sikkerhetsnettet nederst, uten opptjeningskrav. Les dagpenger eller sosialhjelp.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye er dagpenger i 2026?

Dagpenger utgjør 62,4 prosent av arbeidsinntekten din, opp til et grunnlag på 6 G (819 294 kroner i 2026). I tillegg kommer eventuelt barnetillegg på 38 kroner per barn per dag. Beløpet er skattepliktig som lønn.

Hvem har ikke rett til dagpenger?

De vanligste gruppene som faller utenfor, er selvstendig næringsdrivende (næringsinntekt teller ikke), studenter og nyutdannede uten nok arbeidsinntekt, personer som har tjent mindre enn 1,5 G siste år (og under 3 G siste tre år), og alle over 67 år.

Hvor lang tid tar det å få dagpenger?

Saksbehandlingstiden varierer, men du bør regne med flere uker fra søknad til vedtak. Derfor er det viktig å søke tidlig og sende meldekort fra første stund. Trenger du penger raskt, kan du søke om forskudd på dagpenger.

Kan jeg reise på ferie med dagpenger?

Som hovedregel nei – dagpenger krever at du er reell arbeidssøker og tilgjengelig for arbeid. Fravær og utenlandsopphold skal føres på meldekortet og gir trekk. Reglene, og de få unntakene, finner du i artikkelen om ferie med dagpenger.

Er dagpenger og arbeidsledighetstrygd det samme?

Ja. «Arbeidsledighetstrygd» er dagligtale for det som i loven heter dagpenger under arbeidsløshet. Ytelsen er den samme.

Hvor lenge må jeg ha jobbet for å få dagpenger?

Det finnes ikke noe krav om antall måneder i arbeid – kravet gjelder inntekt. Har du tjent minst 1,5 G (204 824 kroner i 2026) i løpet av de siste 12 månedene, holder det, selv om pengene ble tjent på kort tid. Alternativt holder 3 G samlet over de siste 36 månedene.

Får jeg dagpenger automatisk når jeg blir oppsagt?

Nei. Ingenting skjer før du selv registrerer deg som arbeidssøker og sender søknad. NAV får ikke automatisk beskjed om at du har mistet jobben, og dagpenger etterbetales ikke for tiden før du søkte.