Dagpenger eller tiltakspenger?

Av Dagpenger.net-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Dagpenger og tiltakspenger er to ulike ytelser for arbeidssøkere: Dagpenger er en opptjent rettighet basert på inntekten din, mens tiltakspenger er en fast dagsats til deg som deltar i arbeidsmarkedstiltak uten å ha dagpenger.

Begge ytelsene retter seg mot folk som står uten jobb og får oppfølging fra NAV – derfor blandes de ofte sammen. Men de bygger på helt forskjellige prinsipper.

Dagpenger er en forsikringslignende ytelse fra folketrygden: Har du tjent nok og mistet arbeid, har du krav på 62,4 prosent av inntekten din (opp til 6 G). Beløpet følger av det du har tjent. Tiltakspenger er derimot en fast, lav dagsats – 312 kr per dag i 2026 – som gis til deg som deltar i et arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV, men som ikke har rett til dagpenger eller andre ytelser som dekker livsoppholdet.

Kort sagt: Dagpenger handler om hva du har opptjent, tiltakspenger om hva du deltar i. Under ser du hvem som får hva, og hva som skjer hvis du har dagpenger og begynner i tiltak.

Hva er dagpenger?

Dagpenger er folketrygdens erstatning for tapt arbeidsinntekt ved arbeidsledighet, regulert i folketrygdloven kapittel 4. Hovedvilkårene er at du har hatt arbeidsinntekt på minst 1,5 G siste 12 måneder (204 824 kr i 2026) eller 3 G siste 36 måneder, at arbeidstiden din er redusert med minst 50 prosent, og at du er reell arbeidssøker. Hele vilkårslisten finner du i artikkelen om hvem som har rett til dagpenger.

Beløpet beregnes individuelt: 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget, som er inntekten din siste 12 eller 36 måneder (maks 6 G). I tillegg kan du få barnetillegg på 38 kr per barn per dag (2026). Se hvor mye du får i dagpenger, eller regn ut ditt eget anslag med dagpengekalkulatoren.

Hva er tiltakspenger?

Tiltakspenger er en ytelse til deg som deltar i et arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV – for eksempel arbeidstrening, AMO-kurs eller annen opplæring gjennom NAV – og som ikke får dagpenger, sykepenger, AAP eller andre ytelser til livsopphold.

• Sats: 312 kr per dag (2026), utbetalt for dagene du deltar i tiltaket.
• Ingen opptjening kreves: Tiltakspenger er ikke avhengig av tidligere inntekt – derfor er de aktuelle for blant andre nyutdannede og andre uten dagpengerett.
• Knyttet til deltakelse: Slutter du i tiltaket, stopper tiltakspengene.

Detaljer om tilleggsstønader (for eksempel til reise) og nøyaktige vilkår finner du hos NAV.

Dagpenger og tiltakspenger side om side

Har du dagpenger? Da beholder du dem under tiltak

Et vanlig spørsmål er om du må «bytte» til tiltakspenger når NAV tilbyr deg et tiltak. Svaret er nei:

Å delta i tiltak kan til og med være en plikt: Som dagpengemottaker skal du være villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak, og tiltak inngår ofte i aktivitetsplanen din. Les mer om dette i artikkelen om aktivitetsplikten.

Hvem får hva? Typiske situasjoner

• Du mistet jobben etter flere år i arbeid: Du oppfyller trolig inntektskravet og får dagpenger – også om du senere begynner i tiltak.
• Du er nyutdannet uten arbeidsinntekt av betydning: Ingen dagpengerett, men deltar du i et NAV-tiltak, kan du få tiltakspenger. Se også artikkelen om dagpenger som nyutdannet.
• Dagpengeperioden din er brukt opp: Deltar du i tiltak uten annen ytelse, kan tiltakspenger være aktuelt mens du fortsetter mot jobb.
• Du har AAP eller sykepenger: Da får du verken dagpenger eller tiltakspenger i tillegg – ytelsene til livsopphold kombineres ikke. Se dagpenger eller AAP for grensedragningen mot helseytelsene.

Hvordan søker du de to ytelsene?

Fremgangsmåten er forskjellig, og det illustrerer godt hvor ulike ytelsene er:

• Dagpenger søker du selv på nav.no etter at du har registrert deg som arbeidssøker – helst rundt siste arbeidsdag, siden dagpenger ikke gis med tilbakevirkende kraft. Deretter dokumenterer du arbeidsforholdet og sender meldekort hver 14. dag.
• Tiltakspenger forutsetter at NAV først har innvilget deg plass i et arbeidsmarkedstiltak. Søknaden om tiltakspenger sendes i forbindelse med tiltaksdeltakelsen, og utbetalingen følger dagene du faktisk deltar.

I begge tilfeller er registreringen som arbeidssøker og en oppdatert aktivitetsplan grunnmuren i oppfølgingen fra NAV. Er du usikker på hvilken ytelse som er aktuell for deg, kan du starte med testen har du rett på dagpenger – har du ikke dagpengerett og skal inn i tiltak, er tiltakspenger sporet du skal spørre NAV om.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg velge tiltakspenger i stedet for dagpenger?

Nei, dette er ikke et valg du tar. Har du rett til dagpenger, er det dagpenger du får – også under tiltak. Tiltakspenger er forbeholdt tiltaksdeltakere uten dagpenger eller andre ytelser til livsopphold.

Er tiltakspenger like mye som dagpenger?

Som regel ikke. Tiltakspenger er en fast sats på 312 kr per dag (2026), uavhengig av tidligere inntekt. Dagpenger utgjør 62,4 prosent av inntekten din opp til 6 G, og gir for de fleste med vanlig lønnshistorikk et betydelig høyere beløp per dag.

Får jeg mer i dagpenger hvis jeg deltar i tiltak?

Nei, dagpengene beregnes på samme måte enten du er i tiltak eller ikke. Men tiltaket kan styrke mulighetene dine på arbeidsmarkedet – og enkelte tilleggsstønader kan dekke utgifter knyttet til tiltaket. Spør NAV om hva som gjelder for ditt tiltak.

Er tiltakspenger skattepliktige?

Dagpenger er skattepliktige som lønn. For tiltakspenger gjelder egne skatteregler – sjekk med NAV og Skatteetaten for hvordan din ytelse behandles.

Hva skjer med tiltakspengene når tiltaket er ferdig?

Tiltakspengene stopper når tiltaket slutter. Står du fortsatt uten jobb, fortsetter du som registrert arbeidssøker, og NAV vurderer videre oppfølging – nye tiltak, eller andre ytelser hvis vilkårene er oppfylt.