Arbeidsavklaringspenger (AAP) er ikke en forlengelse av dagpengene – det er en helt egen ytelse for deg som har fått arbeidsevnen nedsatt av sykdom eller skade. Men for noen er AAP riktig vei videre når dagpengeperioden tar slutt.
La oss rydde opp i den vanligste misforståelsen først: Mange tror at man «går over på AAP» når dagpengene er brukt opp, omtrent som å bytte spor på samme linje. Slik er det ikke. Dagpenger gis fordi du har mistet jobben. AAP gis fordi helsen din hindrer deg i å jobbe. To ulike ytelser, to ulike inngangsbilletter.
Kjernevilkåret for AAP er at arbeidsevnen din er nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade, og at du trenger behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging for å komme i arbeid. At du er arbeidsledig og ikke finner jobb, er i seg selv ikke nok – uansett hvor lenge du har søkt.
Samtidig er det en realitet at lang ledighet tærer på helsen. Angst, depresjon, søvnproblemer og muskelplager er vanlige følgesvenner etter måneder med avslag og uro. Har ledigheten gjort deg syk, kan AAP være aktuelt – ikke fordi du er ledig, men fordi du er syk. Den nyansen er hele poenget med denne artikkelen.
Hva er AAP – kort forklart?
AAP skal sikre deg inntekt i perioder der du på grunn av sykdom eller skade får arbeidsevnen din avklart – gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV. Målet er alltid det samme: å finne ut hva du kan jobbe med, og hjelpe deg dit. Underveis får du tett oppfølging og en aktivitetsplan, ikke ulikt aktivitetsplanen du kjenner fra dagpengene – men med helse som omdreiningspunkt.
AAP utgjør som hovedregel 66 prosent av et beregningsgrunnlag som fastsettes ut fra inntekten din før arbeidsevnen ble nedsatt, med egne minstenivåer og egne regler for barnetillegg. Reglene skiller seg fra dagpengereglene på flere punkter, så ikke regn med at beløpet blir som dagpengene dine – bruk NAVs egne tjenester for å få et anslag for din situasjon.
Kan du få AAP etter dagpenger?
Ja – hvis du oppfyller helsevilkåret. Det er ikke noe i veien for å søke AAP mens du går på dagpenger eller etter at dagpengeperioden har tatt slutt. Det avgjørende er:
- Arbeidsevnen din er nedsatt med minst 50 prosent.
- Årsaken er sykdom eller skade – dokumentert av lege.
- Du har behov for behandling eller arbeidsrettede tiltak for å komme i jobb.
Typiske situasjoner der overgangen er aktuell: en depresjon som har utviklet seg gjennom ledighetsperioden, en kronisk lidelse som har forverret seg, eller en skade som begrenser hva slags arbeid du kan ta. Er du derimot frisk og arbeidsfør, er sporet videre i stedet kvalifiseringsprogrammet, arbeidsmarkedstiltak eller i siste instans økonomisk sosialhjelp.
Viktig: Ikke vent til siste dagpengeutbetaling med å søke. En AAP-søknad krever legeerklæring og vurdering av arbeidsevnen din, og saksbehandlingen tar tid. Start prosessen flere måneder før dagpengeperioden løper ut hvis du tror AAP kan være aktuelt.
Legens rolle: start hos fastlegen
Veien til AAP går gjennom fastlegen. Det er legen som dokumenterer helsetilstanden din og vurderer hvordan den påvirker arbeidsevnen. Vær ærlig og konkret i konsultasjonen: Fortell hvordan plagene påvirker søvn, konsentrasjon, humør og hva du faktisk klarer i hverdagen – ikke bare diagnosen, men funksjonen.
Har du gått lenge uten å snakke med lege om plagene, bør du begynne nå. NAV legger vekt på dokumentert sykdomsforløp og at du følger behandling. En enkelt legetime rett før søknaden gir et tynnere grunnlag enn en journal som viser utviklingen over tid. Er du syk mens du fortsatt mottar dagpenger, gjelder egne regler – les mer i artikkelen om syk mens du får dagpenger.
Slik søker du AAP
- Bestill time hos fastlegen og få en legeerklæring som beskriver helsetilstand og arbeidsevne.
- Søk elektronisk på nav.no. Du beskriver selv situasjonen din – helse, arbeidshistorikk, hva du har forsøkt.
- NAV vurderer arbeidsevnen din. Ofte innebærer det en samtale og en arbeidsevnevurdering hos NAV-kontoret.
- Vedtak. Får du innvilget AAP, lager dere sammen en plan med behandling og eventuelle tiltak. Får du avslag, kan du klage – klagefristen står i vedtaket.
Mens søknaden behandles, bør du planlegge økonomien for et mulig gap mellom ytelsene. Sett opp et stramt oppsett etter rådene i artikkelen om budsjett når inntekten faller, og undersøk sosialhjelp hvis gapet blir reelt.
Dagpenger og AAP – forskjellene i tabell
| Dagpenger | AAP | |
|---|---|---|
| Hvorfor får du ytelsen? | Du har mistet arbeid/arbeidstid | Sykdom eller skade har nedsatt arbeidsevnen |
| Hovedvilkår | Minsteinntekt og minst 50 % tapt arbeidstid | Arbeidsevne nedsatt med minst 50 % av helsegrunner |
| Nivå | 62,4 % av dagpengegrunnlaget (maks 6 G) | Som hovedregel 66 % av eget beregningsgrunnlag, egne regler |
| Hovedaktivitet | Aktiv jobbsøking | Behandling og arbeidsrettet aktivitet |
| Oppfølging | Meldekort hver 14. dag, jobbsøkerkrav | Meldekort og aktivitetsplan med helsefokus |
| Varighet | 52 eller 104 uker | Egen tidsramme med mulighet for forlengelse i visse tilfeller |
Vil du gå dypere i sammenligningen, har vi en egen artikkel om valget mellom dagpenger eller AAP for deg som kan ha rett til begge.
Hva om du ikke fyller vilkårene for AAP?
Får du avslag fordi arbeidsevnen ikke er nedsatt nok, eller fordi årsaken ikke er helse, finnes det fortsatt veier videre. Kvalifiseringsprogrammet gir fulltidsoppfølging og fast stønad for deg som har stått lenge utenfor arbeidslivet. Arbeidsmarkedstiltak som lønnstilskudd og arbeidstrening kan åpne dører hos arbeidsgivere. Og økonomisk sosialhjelp sikrer at du har noe å leve av mens du finner veien. Et avslag på AAP er ikke en blindvei – det er et signal om at et annet spor passer bedre.
Ofte stilte spørsmål
Går jeg automatisk over på AAP når dagpengene tar slutt?
Nei. AAP er en egen ytelse med egne vilkår og egen søknad. Du må dokumentere at arbeidsevnen din er nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade – arbeidsledighet alene gir ikke rett til AAP.
Kan jeg søke AAP mens jeg fortsatt får dagpenger?
Ja, og det er ofte lurt hvis helsen tilsier det. Da unngår du et inntektsgap når dagpengeperioden løper ut. Snakk med fastlegen og NAV-veilederen din om timingen – du kan ikke motta begge ytelsene fullt ut samtidig.
Blir AAP like mye som dagpengene mine?
Ikke nødvendigvis. AAP beregnes som hovedregel som 66 prosent av et eget beregningsgrunnlag, med egne minstenivåer og regler som skiller seg fra dagpengenes 62,4 prosent. Bruk NAVs tjenester for å få et anslag for akkurat din situasjon.
Hva slags dokumentasjon krever NAV?
Legeerklæring som beskriver sykdom eller skade og hvordan den påvirker arbeidsevnen, samt din egen beskrivelse av situasjonen. NAV gjør deretter en egen arbeidsevnevurdering. Jo bedre dokumentert forløpet er, desto raskere går vurderingen.
Kan jeg klage hvis jeg får avslag på AAP?
Ja. Fristen står i vedtaket, og klagen behandles av NAV og deretter NAV Klageinstans. Prosessen ligner klageløpet for dagpenger, som du kan lese om i artikkelen om klage på dagpengevedtak.
Kilder og videre lesing
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Det er NAV som avgjør din sak.